Novelle 1)
Renslighet er en dyd
Hver gang min mann stuper, tenker jeg: nå skjer det. Nå glir han. Nå knases bakhodet hans mot de pastellfargete, harde flisene 10 meter lenger nede. Men det skjer aldri. Min mann er en svært dyktig stuper. Medaljene hans fra yngre dager opptar en hel vegg i stua. Spensten har han ennå. Og teknikken. Samt denne maniske lysten til å ha et publikum. Et stort, applauderende publikum. Vi blir for få, jentungen, guttungen og jeg.
Jeg får lyst til å lese videre. I innledningen får vi vite at det er noe som er eller kan være farlig, og det gjør det spennende.
Det er i 1.person entall, det vil si at vi til en hver tid får vite hva personen tenker. Personal synsvinkel
Novelle 2)
Historien om Glenn Anton
Det går bedre no når eg får skrive hver kveld. Panikken har gitt seg. Eg har fått låne en PC; det var Tore, en av fangevokterne, som fikset det. Han har lært meg kordan eg skal bruke utstyret. Det var også han som foreslo at eg skulle skrive ned det som hendte, han mente det var en god idé. Først syntes eg det var helt på tryne, men då eg endelig kom i gang, skjønte eg at det var redningen for meg.
Jeg får lyst til å lese videre. Grunnen til dette er at er skrevet i medias res, det vil si at historien starter rett på.
Denne historien er også i 1. person entall, som vil si at vi kan lese hva personen tenker. Personal synsvinkel